Folkparksrörelsen begynte, år 1893 i Malmö - uten at man visste om det! Den våren åpnes

Sverige første nöjespark under navnet Folkets Park. Dermed var ett nytt begrep etablert. 

Den historiske bakgrunnen i villken Folkets Hus- og Folkparksidén oppstod er velkjent. 

Industrialismen ekspanderade starkt under 1870- og 80-talet. Den framvoksende arbeidsklassen 

tvinges på ulike vis og slåss for sine interessene. Man organiserende seg faglig og politisk. 

1889 dannes det socialdemokratiska arbetarepartiet, SAP.

De styrende i samfunnet fryktede den gryende arbeidsbevegelsen og motarbeidet dens 

organisasjoner på ulike måter, også lovstiftningssveien. Sammenkomster og møtevirksomhet

ble sett på  som en samfunnsfare.

I Malmö, akkurat som på andre steder hadde den unge arbeidsbevegelsen vanskelig og finne lokaler for

sine Sammenkomster. Sommertid ordnes derfor alla møter utendørs i stedets parker. 

Månge vågde ikke, eller ville ikke, leie ut til "de fruktansvärda socialisterna" som det den gangen ble sagt,  ville 

Styrte samfunnet i ”grus og aske".

Med ett eget hus, og ett eget parkområde slapp man fra disse problemene.

Folkets Hus

Behovet for et eget forsamlingsIokale er like gammelt som arbeiderbevegelsen. Det er velkjent at Marcus Thrane ble nektet å tale i Oslo Arbeidersamfunn i 1883. Marius Jantzen og de andre sosialistiske agitatorene i 1870-årene hadde store problemer med å skaffe seg lokale for sine møter. Disse ble derfor ofte henlagt til friluft. Den første faglige samorganisasjonen i Norge, "Fagforeningenes Centralkomité" i Oslo, tok snart opp spørsmålet om et eget lokale. I et møte i 1886 ble følgende forslag fremmet. "Komitéen bør leie et sådant hus, f.eks. en hel etasje i en større gård, med flere værelser og en større sal. De mindre værelser benyttes for fagspesielle forhandlinger samt til leseværelser, den store sal til plenarmøter for alle fag så ofte man finner fornødent."

Det første Folkets Hus i Norge ble bygget på Spjerøy i Hvaler kommune i 1897. Først i 1920-årene kom reising og drift av Folkets Hus inn i fastere organiserte former. Men før den tid hadde Bergen fått sitt Folkets Hus i 1901 og Oslo i 1907. I 1910 opprettet LO Folkets Hus Fond. Det skulle særlig bidra med lån og støtte til bygging av Folkets Hus der de lokale ressursene ikke strakk til.

I dag finnes Folkets Hus i omtrent alle byer og i en rekke bygde og grendesamfunn. I byene var det opprinnelig gjerne de faglige samorganisasjonene som tok opp saken i samarbeid med Arbeiderpartiet. I bygdene kunne det være rallarne som tok initiativet til Folkets Hus. Disse husene var ikke flotte, men de var et sted å være for den organiserte arbeiderklassen. De tjente sin hensikt på en utmerket måte. Særlig i mellomkrigstida gikk mange lokale fagforeninger sammen og dannet såkalte økonomiske fellesorganisasjoner. I mønstervedtektene for slike fellesskap kunne man lese at hensikten var "å skaffe de tilsluttede foreninger lokaler og møterom for sin virksomhet". Gjennom ukentlige kontingenttrekk på fra 10 til 25 øre ble det sakte, men sikkert bygget opp nødvendig egenkapital for reising av eget Folkets Hus. Midlene var små, og ventetiden kunne bli både 20 og 30 år. Under 2. verdenskrig tok man opp spørsmålet om gjenreisning av forsamlingshusene i Norge på et samlingsgrunnlag. Alle de lokale organisasjoner som var interessert i skikkelige møtelokaler for sin virksomhet, skulle gå sammen og danne samfunnshuskomitéer.