Så oppstod lindy hopp:

Jazz swing

I årene rundt 1920 ble det i all hovedsak danset Charleston i den hvite delen av den amerikanske befolkningen. Denne danseformen ble av mange svarte sett på som en noe stiv danseform. Dette kunne de si fordi de selv hadde en dans som lot hele kroppen få fritt spillerom. Denne dansen hadde vel egentlig ikke noe navn i begynnelsen av 20-årene, det skulle den få senere.

På sett og vis kan lindy hopens historie ledes tilblake til år 1865 da slaveriet avskaffedes i USA. Behovet av en egen identitet vokste fram i den svarte del av befolkningen i USA. Staten New Orleans hadde en særstilling, ettersom den reseptterte en blandning av en rekke ulike tradisjoner og kulturer. Staten hadde vært fransk og spansk innen den ble en delstat i USA. Det fans altså tradisjoner som var tilknyttet  både med Afrikansk, og med flere ulike europeiske kulturer. New Orleans ble sentrum for en ny musikkform, jazzen, som vokste fram ved 1900-talets begynnelse.

På 1920-talet oppstod en retning innom jazzen som kallades for swing, med kjente orkesterledere som Fletcher Davidsson og Duke Ellington.

Nye danser:
Med utviklingen av nye musikkstiler skapes det også en rad nya danser: one step/two step, charleston, foxtrot, black bottom, med flere. ut av disse danser vokste det også fram en dansstil som var noe av dansens "støvsugere", som ga utromme for mye improvisasjon og som plukka til seg steg fra andre danser - den fikk navnet lindyhop.

Den svarte stadsdelen Haarlem i New York utviklads til et utesteds-sentrum. Der fants flere ulike danseplasser. Det mest kjente av dem alle var Savoy.

Navnet lindyhopp:
1927 gjorde en ung postflygere en bragd som var en verdensensasjon.  Svensk ætte  Charles Lindberg fly over Atlanten fra St Louis till Paris på 33 og en halv time. Han visste ikke att han dermed også skulle gi navn til en dans.

En av de mest navnkyndige danseren, George "Shorty"Snowden, deltok i en maratondans i samband med en valg-galla. Sin vane  tok  han noen improvisatoriske danssteg. En reporter spurte etterpå  hva det var han gjorde. George "Shorty"Snowden tenkte etter ett øyeblikk  og forklar siden  "I am doing the lindyhop", sikta på Charles Lindbergs flygning.

Og kaste sin partner
En av dem som beundrdde George "Shorty" Snowden var den unge Frank Manning, som hadde begynt plugge in på danssteder, ivrig til og lære seg og danse. Hans mamma (som var en dreven dansere) sa til han at du er "alt for stiv". Men Frank Manning var bestemt på og lære seg og danse. fikk så ettervert konkurrer mot sitt idol Georg "Shorty" Snowden. Frank Manning hadde notert att George "Shorty" Snowden og hans partner "Big Bea" (som var betydelig større enn "Shorty") avsluttet sine nummer med att "Big Bea" bar "Shorty" på sin rygg. Før Konkurransen tenkte Frank Manning att han skulle kunne utvikle det steget, till eksempel gjennom og kaste sin Han danspartner fram over ryggen. Det var begynnelsen  på det som kalles for "airials", det vill si de kast som vi er så vant med og se på gamle jitterbuggbilder.

Norge 1940-45

 NS-sjargong.

Etter at det opprinnelige skjellsordet «jøssing» ble forvandlet til hedersbetegnelse, ble man i NS-miljøet tilbakeholdende med å lansere nye begreper om folk i motsatt leir. «Jøssingterror» ble likevel brukt om propaganda og fysisk angrep mot NS og hjemmefronten, ofte stavet med g (gjemme- fronten). Begrepet «swingpjatt» ble direkte overtatt fra svensk i 1941 fra sangen Jazzgossen av Karl Gerhardt og brukt om folk med langt hår og amerikansk innstilling som danset eller kunne tenkes å danse noe så lite germansk som swing og like negermusikk som jazz.